amaliestrening - Design by Julie Viktoria
Design by Julie Viktoria Design by Julie Viktoria

Hometown

Hei fra hjembyen!
Nå har jeg kommet meg hjem igjen til Førde en liten tur. Jeg dro hjem en tur nå før eksamen fordi jeg føler det hjelper når man varierer hvor man leser. Jeg føler jeg leser litt bedre med en gang jeg kommer hjem. Det er nok mest fordi jeg ikke har så mye annet rundt meg som stresser meg, som jobb, klesvask, husvask og alle andre ting som jeg tenker skulle vert gjort mens jeg leser. Så i dag har jeg sittet noen timer med matten, og for å friske opp litt i topplokket skal jeg og Karoline gå oss en tur og kjøre litt trappeintervaller. Vi får se hvor lenge kneet mitt holder holder..

Ha en fortsatt fin lørdag alle sammen!




Jeg har ikke tid

Livet mitt er egentlig bare veldig kjedelig om dagen. Jeg jobber, kommer hjem, gjør skolearbeid og legger meg. Har ikke trent på flere dager, oppvasken har stått i en uke på kjøkkenbenken og jeg stresser over eksamen. Eneste gøye er at jeg har fått ny telefon. Men det er ikke så gøy det heller når det ikke skjer noe verken her eller der. Kamera er også forresten tomt for strøm og jeg gidder aldri sette der på lading. Leiligheten ser ut som et rottehøl, men jeg har ikke tid til å gjøre noe med det. Ryggen irriterer meg hver eneste dag fordi jeg har sittet så mye i sofaen at jeg har fått vondt av hele greia. Har faktisk litt lyst til å gråte fordi døgnet har for få timer. Men jeg skal ikke gjøre det, jeg har ikke tid. 

Slenger med et koselig bilde i fra helgen for å lette på stemninga. 




snapchat moments

Før jeg dro på trening i går kjente jeg at jeg var skikkelig klar for å ta en hard og god treningsøkt, og det ble det også! I går var det bein, rygg og biceps som stod på planen, og jeg knuste til på hip thrust øvelsen. Det ble flere repetisjoner og sett med både 60, 80, 90 og 100 kg! Kunne sikkert klart mer om jeg ikke tok flere repetisjoner med de andre vektene, men jeg er fornøyd med egen innsats. Jeg er også særs fornøyd fordi jeg endelig har kommet meg i gjennom alle kapitlene i matte boken, puh! Nå gjenstår det bare en hel haug med oppgaveløsning de kommende ukene. 


 




Inspirerende start på uka



Jeg bladde i gjennom weheartit i går og fant en del fine treningsbilder, jeg tenkte å dele med dere. Selv blir jeg veldig motivert av å se gjennom slike bilder, og jeg kjenner jeg får skikkelig lyst til å trene, sånn på ordentlig. Så i dag skal jeg kjøre på med en god bein økt med litt rygg og biceps, og rehab trening. Nå gleder jeg meg som en unge til å sette tennene i kyllingen som står i ovnen, snakkes! 

Skal du trene i dag? :-D 




Sundaymood


Jeg merker hvor avhengig jeg er av fjernkontrollen til kameraet når den ikke fungerer lenger. Det er faktisk ganske vanskelig å ta gode bilder uten å bare kunne stille seg framfor kamera og trykke på en knapp. Så jeg må bare beklage de dårlige bildene i det siste, det blir bedre. Må bare få skaffet meg ett nytt batteri.

I dag er det søndag igjen, og solen skinner utenfor. Litt trist å måtte sitte inne med hodet ned i matte boken når det er så fint vær. Men jeg får meg heldigvis en liten gåtur etterpå, når jeg skal bort på sats. Skulle gjerne trent ute i dag, tatt en joggetur eller noe. Men siden kneet mitt er ute av drift, blir det inne trening enn så lenge. Håper du får en fin søndag!




En liten oppdatering

God lørdagskveld!
I dag har jeg brukt store deler av dagen til å gjøre matte. Eksamen nærmer seg med stormskritt og jeg er enda ikke kommet i gjennom hele boken. Men nå har jeg bare ett og et halvt kapittel igjen før jeg skal begynne å gjøre litt eksamensoppgaver. Og ikke nok med det, så er jeg nødt til å skrive og lese mer på norsken. Jeg kjenner virkelig på kroppen at jeg stresser for tiden. Jeg har mye hodepine og sinn sykt stiv nakke til en hver tid. Så i det siste har faktisk treningen blitt litt nedprioritert på grunn av alt dette. Synes selvfølgelig det er kjedelig, men jeg må prioritere. Gleder meg bare sykt til sommerferien nå. Ikke at det blir så mye ferie på meg sånn sett, for jeg skal nok mest sannsynlig jobbe meg i hjel, men slipper skolegreiene da. 


Over til noe annet: 
De siste ukene har Iphonen min levd sitt eget liv. Skjermen fryser, lukker programmer av seg selv, touchen streiker, dekningen forsvinner.. you name it. Så nå er det virkelig på tide å skrape sammen noen kroner og investere i en ny Iphone. For etter fire år med Iphone 4S, en avknapp som ikke fungerer og en på teipa hjem-knapp, sier jeg meg lei av en telefon som ikke fungerer som den skal. Jeg har vært å sett på forskjellige Iphoner, og var litt usikker på hvilke av de jeg skulle skaffe meg. Det finnes jo et hav av muligheter. Men jeg tenker mer og mer på å bare kjøpe en Iphone 6. Den koster jo en del, men jeg tenker at det er innafor å bruke litt penger på en ny telefon etter fire år. Så vi får se om det ikke blir ny telefon i løpet av uken! 

Noen som har iphone 6 som vil dele noen meninger/erfaringer med den? :-) 




En usminket historie fra mitt liv

Sminke. Det du gnikker inn i ansiktet før du drar på jobb, skole eller fest. Hvorfor? for å føle deg bedre. For å få frem den fineste siden av "deg".

Jeg har aldri vært fornøyd med mitt eget ansikt, og har derfor brukt utallige mange timer fremfor speilet etter at jeg først oppdaget sminke. Jeg ble raskt avhengig av å ha muligheten til å skjule mitt eget ansikt bak en overfladisk maske. Det begynte med noen uskyldige strøk mascara, og brunkrem, men etterhvert ballet det på bare på seg. Dette ble starten på en overfladisk kosmetikk periode for min del. Etter at jeg startet med sminke i 7. klasse, har jeg ikke gått offentlig en eneste dag uten. Gjennom hele ungdomsskolen, sminket jeg meg i hvert eneste friminutt. Jeg ville ikke at sminken skulle gå bort så alle kunne se hvordan jeg egentlig så ut. Jeg la på nytt lag med mascara og brunkrem flere ganger om dagen i tre år. De andre jentene gikk gjerne uten sminke på tentamener eller late dager, det gjorde aldri jeg.

I årboken fra ungdomsskolen ble jeg stemplet som sminkedukke. Jeg ble fornærmet da, men skjønner i ettertid hvorfor folk så slik på meg. Jeg var jo nærmere gal. Det gikk faktisk så langt at jeg såvidt turte å vise meg uten sminke hjemme, fremfor mamma og pappa. Når jeg våknet om morgenen klarte jeg ikke ha øyekontakt med noen. Jeg følte meg så tom og fæl. Jeg visste hvor stygg jeg så ut uten sminke, for det hadde jo flere fortalt meg. 


På Wikipedia står det:
Kosmetikk kommer av det greske ordet kosmetikos, som kan forklares som «kunsten eller teknikken å pynte seg», og omfatter metoder for å forskjønne særlig hud og hår ved hjelp av bad,massasje, salver og andre skjønnhetsmidler. Kosmetikk er også et samlebegrep på produkter og preparater som benyttes for å endre, utheve, forsterke, maskere, bevare eller beskytte kroppens utseende eller dufter. Adjektivet kosmetisk angår alt som har med kosmetikk og skjønnhetspleie å gjøre, og er synonymt med «forskjønnende», både for utseende hos mennesker, men i overført betydning også av det ytre og overfladiske ellers.

Når jeg overnattet hos venner og vi satt oppe til langt på natt, sminket jeg meg gjerne ekstra, fordi vi skulle ha en skype-samtale med noen. Jeg fikk også høre fra mine nærmeste venner at jeg ikke så ut uten sminke, og at jeg så totalt annerledes når jeg fjernet sminken. De lo litt av meg. Gutter jeg kjente hadde heller ikke problemer med å fortelle meg hvor stygg jeg var. Spesielt lett var det å si dette til meg fordi jeg var ganske lubben på denne tiden. Jeg ville bare vise alle at jeg ikke var stygg. Jeg ville sminke over at jeg tok meg nær av det alle fortalte meg. 

Når det var tid for videregående, ble ikke ting akkurat bedre. Jeg satt med speilet i timen og sminket meg. Lærerne truet med speil-forbud i klasserommet. Jeg hadde alltid med meg sminkepungen, børste og tørrshampoo uansett hvor jeg gikk. Hvis jeg bare skulle gå i fra meg til sentrum for å handle en liten ting, tok jeg med meg vesken, med sminkepungen opp i, og bare den. Jeg fikk nesten panikk om jeg ikke hadde muligheten til å sminke meg når jeg måtte "trengte" det. 

Men så..
Her om dagen gikk det et lite lys opp for meg når jeg så meg selv i speilet. Jeg tenkte bare "faen heller, i dag gidder jeg ikke gå med eyeliner". Jeg fortalte meg selv at jeg nødt til å begynne å gi litt mer faen. Så fremover skal jeg gå ut av komfortsonen min og minke mengden sminke sakte men sikkert. Jeg har allerede gått nesten en uke uten eyeliner. Jeg føler meg tom, men det føles godt å gjøre det. Det føles godt å rive seg bort i fra tanken om hva andre synes om meg, og bare glemme alt alle har fortalt meg. Jeg gidder ikke å sminke meg til jeg får krampe i armen hver dag fordi noen mennesker fortalte meg en gang at jeg ikke så ut. Etter 6 år med total sminke-avhengighet, er det på tide å skjerpe seg. Føler meg sykt svak når jeg tenker over hvor mye tid jeg har brukt på å "gjøre andre en tjeneste" ved nesten sminke meg syk. Nå sier jeg stopp. Og til alle idioter som har vært med på å påvirke meg i så lang tid: Nå skal jeg gå rundt og se stygg ut med vilje. Kom heller å bli kjent med meg, så skal jeg vise dere en finere Amalie. 




Min treningsplan


Som nevnt i forrige innlegg er jeg nødt til å tilpasse treningsprogrammet mitt etter kneskaden. Og slik blir planen i vert fall de neste ukene, kanskje til og med frem til sommeren:

Jeg liker variasjon, så skal ikke se bort i fra at jeg må gjøre litt endringer etterhvert. Rehab står for de øvelsene jeg har fått i fra manuellterapeuten for å styrke kneet. Han ba meg gjøre det ca 3 ganger i uka, men siden jeg er så gira på å bli bedre, gjør jeg det med glede 4 ganger i uka. Jeg fant også ut at rehab-øvelsene var helt suverene som oppvarming før beintrening. Så nå kan jeg styrke kneet samtidig som jeg aktiverer bein og rumpe før en beinøkt, win!

Nå er det middag og en liten pust i bakken før det bærer bort på sats, snakkes! 




Rehabilitering med nytt treningsprogram

På onsdag hadde jeg ny kontroll time hos manuellterapeut, for å egentlig bare forklare at kneet mitt ikke hadde blitt noe bedre med to uker uten beintrening. Det virker som at smertene jeg har er et evig mysterium. Han fant bare en liten betennelse forrige gang, men det er tydelig at det ikke er normalt å ha såpass store smerter som jeg har bare på grunn av en betennelse. Skremmer meg litt når en sånn fagperson ikke skjønner helt hva som er galt. Vi snakker om en manuellterapeut med 5 års(+) lang utdanning som har undervist på universitetet om knær spesifikt. Håper bare dette ikke blir noe ekstremt langvarige greier. Jeg lengter sånn etter å ta knebøy! Men nå har jeg fått et lite miniprogram jeg skal følge frem til neste kontroll om noen uker. Forhåpentligvis blir ting bedre etterhvert. 

 





Design laget av Julie Viktoria
hits